Torskeoppdrett
Foto: Per Eide Studio / Eksportutvalget for fisk.

Sjømat Norge: God standard - fruktbar kyst

Sterk vekst og haveventyr er ord som brukes om framtidens oppdrettsnæring. Flere standarder har vært avgjørende for en bærekraftig norgeskyst og færre lakserømminger.

Det er positivt at havbruksnæringen i Norge ligger i front i utvikling av regelverk, sammenlignet med konkurrerende land, mener Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt i Sjømat Norge (tidl. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening). Hun påpeker at miljøorganisasjoner viser til Norge som et godt eksempel på land som går i bresjen for en bærekraftig havbruksnæring. Norge er verdens største eksportør av oppdrettslaks, og daglig eksporteres 12 millioner måltider laks ut av landet.

Vanskeligere å rømme
Rømt oppdrettslaks kan ha negativ effekt på villaksbestanden. Valland trekker fram standarden NS 9415 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift, som eksempel på at Norge er fremst i verden for å hindre laksen i å rømme. Standarden setter tekniske krav til oppdrettsanleggene, og var grunnlag for forskriften som trådte i verk for fullt i 2006. Da gikk antall rømte laks betydelig ned, sett i forhold til den sterke produksjonsøkningen.

- Jeg er glad for at det rapporteres om færre rømte laks i norske vassdrag. Vi har en nullvisjon når det gjelder rømming, sier Valland.

Gode standarder er avgjørende for en sterk fremtidig vekst i havbruksnæringen.

Ren kyst
Norsk oppdrettsfisk vokser langs en fruktbar, ren kyst. Standarden NS 9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, bidrar til å opprettholde det gode miljøet. Den omhandler miljøovervåking av sjøbunnen under oppdrettsanleggene. En egen forskrift henviser nå til standarden. Næringen engasjerer konsu-lentfirmaer som gjør omfattende, jevnlige prøver og analyser. Prøvene er et viktig verktøy for å vite at anlegget er plassert på egnet sted, og for å dokumentere at produksjonen skjer i henhold til fastsatte kriterier.

Fokus på regelverk og miljø har bidratt til at Norge har kommet lengst i å utvikle standarder i næringen. Samtidig støttes ikke havbruksnæringen med offentlige subsidier. Produsentene betaler selv kostnadene ved innføring av standarder.

- Det kan være dyrt for den enkelte aktør, men over tid bidrar standardene positivt til den økonomiske utviklingen. Ettersom aktørene betaler alt er det viktig at standardene er formålstjenelige. Vi er opptatt av at de må testes ut før de fastsettes, og at de revideres på grunnlag av erfaringene, sier Valland.

God kommunikasjon
I havbruksnæringen finnes mange standarder som er frivillige å følge, og flere som er under utvikling og revidering. FHL og representanter fra bedriftene deltar i utviklingsarbeidet og bidrar til å gjøre standardene kjent. God kommunikasjon er viktig for å forankre dem raskt i næringen.

- Selv har jeg hatt faglig utbytte av å være med i standardiseringsarbeidet. I tillegg har det utvidede nettverket vært positivt, mener Aina Valland. Både politikere, forskere og næringen selv snakker om det store potensialet som ligger i framtidens havbruk, forutsatt at utviklingen er bærekraftig.

- På min ferd langs kysten møter jeg mange entusiastiske produsenter som er opptatt av å lære nye ting og bli bedre i arbeidet sitt. Standarder er viktig for å utvikle næringen, sier miljødirektøren.

(Tekst: Siv Ellen Omland, Empower Communication)

Fakta

Sjømat Norge (tidl. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)) er en medlemsstyrt organisasjon tilknyttet NHO. Den dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av omlag 500 bedrifter med 8 000 ansatte innenfor fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og marin ingrediensindustri.

Medlemsbedriftene er både små lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap. Disse har det til felles at de jobber på sjømatområdet og er avhengig av stabile rammebetingelser.

Sjømat Norge er organisert i avdelinger for havbruk, industri, miljø, helse og kvalitet.

strek
Aina Valland
  

Aina Valland

Sist oppdatert: 2017-06-12