Gammel dame foran en pc

SAGA-leder Malin Rygg: – Universell utforming øker alles produktivitet

En øvelse i å styrke demokratiet. Slik kan det tolkes når EUs nettilgjengelighetsdirektiv nå skal implementeres.

I digitaliseringens tidsalder forventer vi å kunne gjøre «alt» på nett eller via en app, enten det handler om å utføre en jobb, betale regninger, kjøpe mat, bestille reiser, lytte til musikk, lese bøker, se på tv-serier eller kommunisere med det offentlige, og vi forventer at det skjer sømløst og raskt.

Men har du tenkt på at ikke alle har lik tilgang til nettet? At noen med for eksempel redusert syn ikke klarer å lese det som står på nettsiden, fordi kontrastene er for dårlige? Eller at en som ikke kan høre, går glipp av innholdet i en informasjonsfilm hvis den ikke er tekstet?

Direktiver på vei

EU-kommisjonen anslår at over 80 millioner mennesker i Europa har en form for nedsatt funksjonsevne som gjør at de ikke har tilgang til nettsider og apper. Når andelen eldre blir større, forventes tallet å øke til 120 millioner borgere som stenges ute fra en viktig del av samfunnet. I 2015 var 270 000 innbyggere ikke på nett i Norge. Hva skjer med de demokratiske rettighetene til alle disse i en tid da stadig mer, inkludert informasjon fra det offentlige, kommuniseres via nett? Det er et spørsmål som opptar både EU-kommisjonen og den norske regjeringen.

Allerede i 2013 kom en norsk forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, nettopp for å senke terskelen inn til det digitale samfunnet. Samme år ble tilsynet for universell utforming av IKT etablert, det første i sitt slag i verden. Et par år senere lanserte regjeringen en handlingsplan for universell utforming, som blant annet har som mål å halvere andelen innbyggere som ikke er på nett innen 2020.

EU på sin side har utarbeidet direktiver, både for tilgjengelighet på nett og for allmenn tilgjengelighet/universell utforming. Nettilgjengelighetsdirektivet ble vedtatt av EU-kommisjonen i 2016 og skal implementeres i EØS-landene i løpet av 2019. Direktivet om allmenn tilgjengelighet, European Accessibility Act, ble vedtatt av EU-parlamentet 13. mars 2019.

Grenseoverskridende tjenester og samarbeid

En som er blitt tildelt et særskilt ansvar for å følge opp det offentliges arbeid med tilgjengeliggjøring, er Malin Rygg. Til daglig er hun leder av tilsyn for universell utforming av IKT i Difi. Siden høsten 2018 leder hun også Strategic Advisory Group on Accessibility (SAGA), der Standard Norge har sekretariatet. SAGA er en strategisk rådgivningsgruppe som skal arbeide med å inkludere universell utforming i alt relevant standardiseringsarbeid på europeisk nivå, etablert av de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN og CENELEC.

– Universell utforming handler først og fremst om at samfunnet legger forholdene til rette slik at alle har like muligheter til å delta, uavhengig av funksjonsevne. Det vil komme alle til gode, ikke bare dem som har særlige behov. Universell utforming øker alles produktivitet, sier Malin Rygg.

Som leder for SAGA skal hun sørge for at prinsippene om universell utforming gjør seg gjeldende i all europeisk standardisering. I kjølvannet av direktivene vil det være behov for både å oppdatere eksisterende standarder og utarbeide nye.

– For meg er det en hjertesak å sørge for at universell utforming blir en naturlig og integrert del av alle standarder som blir brukt inn mot et brukergrensesnitt, enten det er fysisk eller digitalt. Når det gjelder tilgjengelighet på nett spesifikt, er jeg ikke i tvil om at standarder får en viktig rolle å spille. Digitale tjenester er grenseoverskridende, og når alle følger samme standard får vi en felles tilnærming som bidrar til en enklere hverdag for alle. Derfor er arbeidet i SAGA både viktig og relevant. Når vi samarbeider på europeisk nivå, kan vi dele erfaringer og komme frem til beste praksis, sier Rygg og legger til:

– Jo mer digitalisert samfunnet blir, desto viktigere blir det å sørge for at alle har tilgang. Det tror jeg at kommersielle foretak ser også, at de vil tjene på å være enda mer tilgjengelige for flere.

(Tekst: Ruth Astrid L. Sæter)

Fakta

Nettilgjengelighetsdirektivet

  • Vedtatt av EU i 2016, skal implementeres i løpet av 2019 – også i EØS-landene.
  • Målet er å øke den digitale deltakelsen i samfunnet. Det fordrer at nettsider og mobilapplikasjoner er mer brukervennlige og lettere tilgjengelig for alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelser.
  • Direktivet skal bidra til å harmonisere lover og forskrifter slik at nettsider og apper blir mer tilgjengelige.
  • Offentlig myndigheter skal følge internasjonale standarder for universell utforming.
  • Norge fikk, som første land i verden, en forskrift om universell utforming av IKT-løsninger som trådte i kraft 1. juli 2014.
  • Den norske standarden NS 11040, om universell utforming, brukermedvirkning og IKT, kom allerede i 2013.
  • Den europeiske standarden om nettilgjengelighet, NS-EN 301 549, ble første gang utgitt i 2014 og kom i ny utgave i 2018.

Direktivet for universell utforming (European Accessibility Act)

  • Vedtatt av EU-parlamentet 13. mars 2019
  • Skal sikre folk med nedsatt funksjonsevne samme tilgang som funksjonsfriske til varer og tjenester i det indre marked.
  • Stiller krav til bedre tilgjengelighet i smarttelefoner, automater, banker og transporttjenester – både fysisk og digitalt.
  • Vil gi virksomheter flere forretningsmuligheter.

.

strek
Malin Rygg
  

Malin Rygg

Standarder er nyttige verktøy for å nå FNs bærekraftsmål

Universell utforming gir like muligheter for alle, uavhengig av funksjonsevne.

Vi har laget en oversikt over standarder som kan hjelpe deg og din virksomhet med å bidra i arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål.

Sist oppdatert: 2019-03-15