Planlagt vedlikehold

I forbindelse med oppdatering av systemet vil standard.no være utilgjengelig i en (1) time mellom 0600 og 0900 lørdag 16. desember. Vi beklager den ulempe dette medfører for deg som er bruker av tjenesten.

 

Helsepersonell

SAS Institute: Standarder effektiviserer helsevesenet

- Nye standarder bidrar til å løse morgendagens utfordringer i helsesektoren, hevder Inge Krogstad i SAS Institute Nordic som har doktorgrad i operasjonsanalyse.

I verdens største private IT-selskap jobber han med framtidens IKT-utfordringer innenfor helseomsorgen. Krogstad er mangeårig styremedlem i Standard Norge, og kjenner standardisering fra leverandørsiden.

Han mener standardisering er avgjørende for å nå målene i samhandlingsreformen. Reformen ble vedtatt i Stortinget i 2010, med gradvis gjennomføring fra 2012og innebærer i korte trekk at helsehjelpen skal gis nærmest mulig pasienten. Kommunehelsetjenesten skal overta mange av oppgavene fra spesialisthelsetjenesten, noe som krever tettere interkommunalt samarbeid. Spesialisthelsetjenesten skal bli ytterligere spesialisert.

Tenk nytt
- Om syv år kan det bli behov for ytterligere 100 000 ansatte i helsesektoren. Tilgang på kvalifisert personell er det viktigste problemet som må løses. Alt annet blir detaljer. Men vi må innse at det neppe er mulig å ansette så mange. Derfor må vi tenke nytt. Helsetjenesten må effektiviseres ved hjelp av standardisering og automatisering, slik at det ikke går på bekostning av kvaliteten, hevder Inge Krogstad. Han ser for seg innføring av standarder på tre nivåer; semantisk, teknisk og organisatorisk.

Dataene snakker sammen
Semantisk interoperabilitet innebærer at datamaskinene «snakker sammen» på en sikker måte. Brukerne deler informasjon og kunnskap gjennom elektronisk samhandling, uten å være avhengig av å tolke dataenes betydning. Dette er selve fundamentet for å kunne automatisere.

- Samtidig er «tingenes internett» et teknologisk kvantesprang. Datamaskiner samler inn stordata om både utstyr, prøver og pasienter. Slik kan sykehuspersonalet få full oversikt over det reelle behovet. Eksempelvis blir sykehussenger og pasienter identifisert ved hjelp av databrikker. Sengekapasiteten kan trolig reduseres fordi sykehuspersonalet får oversikt over tilgjengelige senger, hvor de befinner seg og hvor i behandlingsløpet pasientene er. Dette kan bedre pasientflyten. I dag tildeles sykehusene ressurser basert på maksimalt bruksmønster, mens det reelle behovet for sengeplasser er trolig mindre, sier Krogstad.

Han mener «tingenes internett» både kan spare sykehusene for arbeidstimer og stillinger. Pasientsikkerheten vil bedres. Samtidig åpner stordata for prinsipielle spørsmål om personvern.

Tenke nytt
Krogstad tror også at roboter i økende grad vil overta praktiske funksjoner. I dag flytter allerede roboter tøy på Akershus universitetssykehus HF. Robotene kan frigjøre ressurser innen pakking og dosering av medisiner, rengjøring, løft og forflytning, så helsearbeiderne får mer tid til pasientene.

Nye standarder er nøkkelen til modernisering, og bidrag til å løse framtidens mangel på kvalifisert personell i helsesektoren.

- Framtidens pasienter vil i større grad delta i egen behandling og få skreddersydd medisin. De skaffer seg kunnskap om egen tilstand via internett og «helseapper». Her ligger det spennende utfordringer knyttet til standardisering, ikke minst for å ivareta pasientsikkerhet og behandlingskvalitet, sier Krogstad. - Legene vil nok oppleve at de etter hvert blir mer rådgivere utfra pasientens uttrykte ønske om selv å sitte i førersetet. Måling av egne symptomer blir trolig en større del av framtidens diagnostikk. Dette er et skoleeksempel på behov for både semantisk, teknisk og organisatorisk standardisering.

Samordning
Organisatoriske endringer og samordning av arbeidsprosesser mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten forutsetter felles standarder. Nå har kommunene og helseforetakene bl.a. ulike betalingsordninger. Det som er bra for den ene parten, trenger ikke nødvendigvis å være optimalt for den andre. Eksempelvis kan stykkprisfinansiering føre til overbehandling, og at sykehuset prioriterer de mest lønnsomme pasientene.

- Vår erfaring er at IT støtte basert på standardisering og analyse innen medisinsk koding vil bidra positivt i en slik sammenheng. Intensivene for forebygging og tidlig behandling, altså god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, styrkes. Behandlingsskader vil i større grad kunne unngås. Framtidens helsesektor blir ikke et samfunnsøkonomisk tapsprosjekt, sier Krogstad og legger til: - Løsningen er felles standarder. Vi vet at moderniseringen innenfor helsesektoren blir krevende, slik at økt fokus på standardisering nærmest er å anse som dynamitt.

Standardiseringskomiteer

  • ISO/TC 215 helseinformatikk: består av syv arbeidsgrupper. De arbeider med standarder innenfor informasjonsstruktur- og utveksling, semantisk innhold, sikkerhet etc.
  • CEN/TC 251 helseinformatikk: har fire arbeidsgrupper innen sikkerhet, interoperabilitet, informasjonsmodellering og kunnskapsterminologi.


Tekst: Siv Ellen Omland, Empower Communication
Bilde: Nicolas Tourrenc

Fakta

SAS Institute er verdens største privateide IT-selskap med 14 000 ansatte og 70 000 kundeinstallasjoner i 136 land. Deltar aktivt i standardiserings-komiteer og i arbeid tilknyttet modernisering innenfor samhandlingsreformen. Kåret til Norges beste arbeidsplass i flere år. Ledende leverandør av Business Intelligence og Analytics løsninger.

strek
Inge Krogstad
  

Inge Krogstad

Sist oppdatert: 2014-09-16