Standardiseringsområder og -prosjekter (2008)

Nedenfor presenteres enkelte sentrale områder/prosjekter som det har vært arbeidet med i løpet av året.

Bygg, anlegg og eiendom
En stor del av oppgavene i 2008 hadde tilknytning til EU-direktiver og var dermed knyttet opp mot norske forskrifter. Tre områder er spesielt viktige for norsk BAE-næring og norske myndigheter:

  • Harmoniserte produktstandarder etter byggevaredirektivet
  • Ferdigstillelse av felleseuropeiske standarder (Eurokoder) for analyse og design av konstruksjoner. Eurokodene er forventet å erstatte de gjeldende norske prosjekteringsstandardene i 2010.
  • Arbeid med felleseuropeiske standarder etter bygningsenergidirektivet.

En viktig oppgave på BAE-området er utarbeidelse og revisjon av rene nasjonale standarder. Disse kompletterer og bidrar til implementering av internasjonale standarder fra CEN og ISO i norsk BAE-næring.

Byggevirksomhet
Den tekniske komiteen, ISO/TC 59 Building Construction, har norsk ledelse. Komiteen utvikler standarder som har begrenset salgspotensial, men standardene har stor strategisk betydning for norsk BAE-næring. Komiteen utvikler standarder innenfor terminologi, informasjonsutveksling og interoperabilitet, bærekraftig byggevirksomhet, levetidsprosjektering, universell utforming og anskaffelser. En norsk speilkomité til dette arbeidet startet sitt arbeid i mars 2008.

Det har tradisjonelt vært god deltakelse av norske eksperter i ISO/TC 59, men det er nå generelt et behov å forsterke eller erstatte norsk deltakelse i flere av underkomiteene. Vi jobber med å motivere aktørene i bransjen til å engasjere seg.

ISO/TC 59s arbeid med Procurement in Building construction har resultert i at det er en serie på 8 standarder under utvikling.

NS 3420 beskrivelsessystem
NS 3420 inneholder beskrivelsestekster med tekniske bestemmelser for bygg, anlegg og installasjoner. Standarden leveres både i papir- og digitalversjon. En databaseutgave benyttes av eksterne programvareleverandører som har avtale om kommersiell bruk med Standard Online. Revisjonen av eksisterende deler aktualiseres ofte gjennom implementeringen av nye europeiske standarder. Dette gjelder primært produkt- og utførelsesstandarder som på denne måten fanges opp i det norske beskrivelsessystemet. De nye standardene blir dermed raskt tatt i bruk via kontrakter som baseres på NS 3420.

4. utgave av NS 3420 ble utgitt som planlagt i 2008. Denne hovedrevisjonen var nødvendig fordi den opprinnelige kodestrukturen ikke lenger ga rom for utvidelser. I løpet av 2007 og 2008 ble det derfor utarbeidet en ny hovedinndeling som etter intensjonen skal kunne ha en varighet på om lag 30 år. Strukturen innen de enkelte deler er endret for å gjøre standarden mer brukervennlig og samtidig tilrettelegge for en mer ensartet beskrivelsespraksis.

Akustikk, støy og vibrasjoner
Implementering av ulike EU-direktiver for støy og vibrasjoner i Norge har ført til et økt behov for oppfølging og deltakelse i internasjonalt og europeisk arbeid. I Norge følges arbeidet opp i fem nasjonale komiteer med rundt 50 deltakere fra eksempelvis NGI, SINTEF, NTNU, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Direktoratet for arbeidstilsynet, Forsvarsbygg, Statens bygningstekniske etat og Statens forurensningstilsyn i tillegg til ulike næringslivsaktører.

Det pågår omfattende arbeid med å angi måleusikkerhet i standarder som følge av EUs krav til dette. Håndtering av måleusikkerhet i forbindelse med angivelse av grenseverdier, er opp til ulike lands myndigheter å bestemme.

Forsvarsbygg, Vegdirektoratet og Jernbaneverket støtter arbeidet med metoder for bestemmelse av grenseverdier for å unngå bygningsskade og menneskelige reaksjoner pga. vibrasjoner fra anleggsvirksomhet og trafikk. Etter forslag fra fagmiljøer som jobber med vibrasjoner fra anleggsarbeid, satte vi i gang en omfattende revisjon og utvidelse av den gjeldende standarden på området (NS 8141) i februar 2008.
 
Krav i Teknisk forskrift (TEK) og harmonisering av veiledning førte til at tilhørende standard (NS 8175) med lydklasser og grenseverdier for lyd og støy ble revidert og utgitt. I samarbeid med salgsselskapet vårt holdt vi kurs om lydklasser og relatert regelverk.

Diskusjoner om universell utforming og behovet for å inkludere romakustiske krav og flere typer bygninger i lydklassestandarden startet i 2008. En europeisk metode for bestemmelse av romakustiske parametre for åpne skole- og kontorlandskap er i gang. En ny metode for kontrollmåling av etterklangstid i vanlige rom kom i 2008 og er oversatt til norsk.

Støy fra tekniske installasjoner er, sammen med støy fra naboer og transportkilder, en av de vanligste årsakene til klager, og mange målinger utføres.. Arbeid med å oppdatere metoden for utendørs måling ble avsluttet i revisjonskomiteen (SN/K 275) ved årsskiftet 2008/2009, og standarden er klar til utgivelse. Metoden kan brukes til kontrollmålinger etter bl.a. Teknisk forskrift.

Retningslinjene for arealplanlegging for støy i miljø (SFT/MD) og nasjonale forskrifter og retningslinjer på støyområdet medfører fortsatt nasjonalt oppfølgingsarbeid. Arbeid med en standardisert metode for måling av togstøy startet i 2008 i en nyoppnevnt komité, og vil pågå i ca. to år.

Brannsikkerhet
Standard Norge har deltatt i det internasjonale arbeidet i CEN/TC 127 som har ansvaret for brannklassifiseringen av alle byggevareprodukter og konstruksjonsdeler, som innebærer at norske produsenter kan CE-merke sine produkter i henhold til lover og forskrifter. Arbeidet i CEN/TC 127 følges av en nasjonal speilkomité.

Klassifiseringsstandardene inneholder klare regler for hvordan klassifiseringen kan utføres. En del av disse standardene ble ferdigstilt i løpet av 2008, og i løpet av 2009 vil de fleste være utgitt. Disse er viktige for at produsentene skal kunne planlegge sitt nye prøveprogram og få det nye systemet i funksjon.

Boligsprinkler
En nordisk standardiseringskomité utviklet i 2008 forslag til standard for boligsprinkling (INSTA 900). Standard Norge har sekretariatsansvaret for dette arbeidet. Det finnes ingen standarder på området, verken nasjonalt eller internasjonalt. Derfor er det et mål at standarden senere skal bli brukt som grunnlag for utarbeidelse av en tilsvarende europeisk standard.

Aktiv brannsikkerhet
Et forslag til standard med kravspesifikasjoner for mobile slokkere (slokkere med totalvekt av slokkemiddel på over 20 kg) ble ferdigstilt i 2008 og ventes utsendt til sluttavstemming første kvartal 2009. Standarden er utarbeidet etter oppdrag fra EU/EFTA for å gi utfyllende bestemmelser og krav til regelverk for trykkpåkjent utstyr.

Av standardene for brannalarmsystemer som ble ferdige i 2008, er det spesielt den som omhandler Komponenter med radiokommunikasjon som har vært av interesse for norske interessenter. Standarden beskriver hvordan signaloverføringen ved deteksjon av brann kan skje via radiosignaler og ikke på tradisjonelt vis via kabel.

Sikkerhet - skorsteiner og ildsteder
Arbeidet med standarder knyttet til sikkerhet vedrørende skorsteiner og ildsteder foregår i tre europeiske standardiseringskomiteer. Av spesiell interesse for norske forhold er forslag til en teknisk spesifikasjon. I forslaget beskrives fire særegne nasjonale prøvingsmetoder for bestemmelse av utslipp fra ildsteder hvorav én er den norske metoden for måling av partikulære utslipp.

Ledesystemer for rømning i byggverk
Det er under arbeid en Norsk Standard for visuelle ledesystemer for rømning i byggverk (NS 3926). Standarden beskriver utforming og bruk av visuelle komponenter til bruk for å skape et sikkert ledesystem i byggverk ved evakuering.

Løfteinnretninger
I CEN og ISO er det i 2008 brukt mye energi på betingelser for bruk av heis og løfteinnretninger for å bedre tilgjengelighet til bygg. Standarden EN 81-41, som omhandler løfteplattformer beregnet brukt av personer med bevegelsesvansker, er vedtatt, mot stemmene til bl.a. Norge, Tyskland, Østerrike. Motstanden mot standarden er i hovedsak begrunnet med at den aksepterer løfteinnretninger med et lavere sikkerhetsnivå enn hva som tilbys på ordinære heiser.

Energistandarder for heis, ISO/DIS 25745-1 har vært til parallell avstemming i CEN og ISO. Standarden ble akseptert i CEN, men avvist av ISO. Norge har deltatt i utarbeidelsen av forslaget, og stemte ”ja” i begge avstemmingene.

Et annet viktig arbeid i ISO og CEN er bruk av heis til evakueringsformål. I CEN er et forslag til teknisk spesifikasjon ferdig. Forslaget omhandler evakuering av personer som har behov for assistert evakuering ved ulike kriser som brann og gasslekkasjer.

En nordisk heiskomité som samarbeider innenfor standardisering og regelverk for løfteinnretninger ledes av Norge. Dessverre er det en økning av hendelser og ulykker på løfteinnretninger i Norden, og den nordiske komiteen er derfor i ferd med å etablere en nettportal for registrering av ulykker og hendelser på løfteinnretninger.

Forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk
Standard Norge startet i 2005, på initiativ fra BAE-næringen, et nytt standardiseringsprogram innenfor fasilitetsstyring (Facility Management). Målet er å utvikle en helhetlig struktur innenfor rammene av de felleseuropeiske rammestandardene som gjør det mulig å utarbeide nasjonale ytelsesbeskrivelser og kontraktstandarder for fasilitetsstyring. Programmet følger spesielt opp europeisk standardiseringsarbeid i CEN/TC 348 Fasilitetsstyring. Det er opprettet seks arbeidsgrupper, hvorav to har levert nye standarder, mens utkast til standarder klare for utsendelse på høring foreligger i de andre gruppene. Vi deltar med eksperter som representerer de store eiendomsaktørene og tjenesteleverandørene både innenfor privat og offentlig virksomhet i Norge.

Smarthus
Arbeidet med en ny ISO-standard for anskaffelse, test og drift av integrerte, tekniske installasjoner (Smarthus) ble ferdigstilt i 2008. Dette betyr at den norske standarden, NS 3935 ITB, som har vært et viktig grunnlagsdokument for den nye ISO-standarden, må revideres.

Energibruk, inneklima og ventilasjon
Standard Norge har arbeidet med energibruk, inneklima og ventilasjon i flere komiteer i 2008. Komiteene har fungert som faglige fora og gitt innspill og kommentarer til internasjonalt standardiseringsarbeid. I komiteene deltar representanter for myndighetene, rådgivere, byggherrer og bransjeorganisasjoner. To nasjonale komiteer for energi har i løpet av 2008 vurdert og gitt innspill til et stort antall forslag til europeiske og internasjonale standarder. Arbeidet med å fastsette de europeiske standardene knyttet til bygningsenergidirektivet (EPBD) har hatt et spesielt fokus. Dette er nærmest ferdig fra CEN. Ved utgangen av 2008 er 42 av de 43 mandaterte standardene fastsatt som Norsk Standard. I tillegg er det utgitt en rapport som viser en oversikt med sammenhengen mellom de forskjellige EPBD-standardene.

Standard Norge merker en spesielt stor interesse for standardiseringsarbeidet knyttet til energi i bygninger, og vil satse videre på dette fram til 2011. Målet er at vi kan ivareta nødvendig nasjonal standardisering på dette området og videreutvikle standarder markedet trenger. Samtidig skal komiteen fremme norske interesser i CEN og ISO.

Standard Norge har sekretariatet for ISO/TC 163/SC 2 som utarbeider og vedlikeholder beregningsstandarder for bygningers energibruk. Det er også norsk deltakelse i ISO/TC 205 Indoor environment design. Flere av prosjektene innenfor komiteen er relevante for norske forskrifter og arbeidet med bygningsenergidirektivet.

Standard Norge har deltatt og bistått myndighetene (BE/NVE) i arbeidet med 'Concerted Action supporting transposition and implementation of EPBD' (CA2) som støttes av Europakommisjonen. Vi er ansvarlig for en arbeidsgruppe som arbeider med vurdering av energiytelse basert på måling.

Energiledelse
CEN startet høsten 2006 et arbeid å lage en serie europeiske standarder for energiledelse. Standardiseringsarbeidet er knyttet til direktiv for effektiv sluttbruk av energi og energitjenester (2006/32/EC EE&ESD) og EU-kommisjonens handlingsplan for å realisere potensialet for energieffektivitet på 20 % innen 2020. Arbeidet ble i 2008 utvidet til ISO, og Norge deltar som medlem i ISO/PC 242 Energy management.

Standard Norge har fått støtte fra Husbanken og Enova til å utarbeide en Norsk Standard for lavenergi- og passivhus. Prosjektet startet høsten 2007 under komiteen SN/K 34 Energi i Bygninger. Standarden planlegges ferdig innen utgangen av 2009.

Konstruksjonsteknikk
Arbeidet innenfor konstruksjonsområdet har også i 2008 vært dominert av arbeidet med felles europeiske standarder for prosjektering av konstruksjoner, Eurokoder, og norsk implementering av disse. Norge har ledelse og sekretariat for CEN-komiteene som lager Eurokodene for prosjektering av aluminiumkonstruksjoner og europeiske standarder for utførelse av betong-, stål- og aluminiumkonstruksjoner.

Eurokodene er lagt til rette for at de enkelte land skal ha innflytelse på sikkerhetsnivå, bestandighetsforhold, samt nasjonale klimatiske og andre forhold gjennom bruk av nasjonalt bestemte parametere som gis i nasjonale tillegg. Ved utgangen av 2008 var de 15 første Eurokodene utgitt på norsk med nasjonale tillegg, og ytterligere ca. 15 nasjonale tillegg har vært sendt på høring. Fra utgangen av 2008 vil det være mulig å benytte Eurokoder til prosjektering av enkelte konstruksjoner. Fra 2010 må nasjonale standarder trekkes tilbake og da vil det bare være Eurokodene som gjelder.

Informasjon om de nye Eurokodene til norsk BAE-næring er en viktig oppgave for Standard Norge. Vi har derfor etablert et eget nettsted www.eurokoder.no. I tillegg har vi laget et eget kursprogram for Eurokodene, dels i samarbeid med de faglige foreningene.

Vannforsyning, sanitær- og avløpsteknikk
I 2008 har det vært stor aktivitet på området, og det er publisert til sammen 52 standarder. Arbeidet delfinansieres av Statens bygningstekniske etat og Mattilsynet. Eksperter fra blant andre Norsk Vann, Nasjonalt folkehelseinstitutt og SINTEF deltar både nasjonalt og internasjonalt. Norge har sekretariat og leder CEN/TC 155/WG10 Polyolefine systemer. Denne arbeidsgruppen har i 2008 gjort en stor jobb for å få til enighet i revisjonsarbeidet med prEN 1852 del 1 og 2 (trykkløse systemer) som forventes publisert i 2009.

Byggevarer
Standard Norge utarbeider nasjonale standarder og tillegg som supplerer de europeiske standardene for noen byggevarer. I 2008 har vi utgitt nasjonale tekniske spesifikasjoner for panel- og kledningsbord med krav til mål og utseende. Dette er egenskaper som de europeiske standardene ikke stiller krav til, og som det derfor har vært behov for å få standardisert i Norge.

I 2008 har vi utarbeidet nasjonale tillegg til fire produktstandarder for vegasfalt. Nasjonalt tillegg til produktstandarden for tilslag til asfalt er revidert og utgitt. I disse nasjonale tilleggene står det bl.a. hvilke av egenskapene i produktstandarden som norske myndigheter krever dokumentert.

Kontrakter, blanketter og prosjektdokumenter
I løpet av 2008 ble følgende nye eller reviderte kontraktsstandarder fastsatt:

  • NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt (2. utgave)
  • NS 8409 Alminnelige kontraktsbestemmelser for kjøp av byggevarer
  • NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider
  • NS 8416 Forenklet norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider

For alle disse standardene er det også utarbeidet blanketter som skal brukes sammen med standardene.

NS 8405 er den viktigste av kontraktsstandardene innenfor bygge- og anleggsbransjen, og gjennom revisjonen har man omsider fått på plass en standard som alle de sentrale aktørene anbefaler. Når man samtidig med NS 8405 også kunne fastsette de to nye standardene for underentreprise, NS 8415 og NS 8416, innebærer dette at man har et komplett sett av kontraktsstandarder for utførelsesentrepriser.

Miljø
Omfanget på arbeidet innenfor miljøstyring er blitt ytterligere forsterket i 2008. Den nasjonale komiteen har fått en rekke nye medlemmer. Norge har deltatt på flere internasjonale møter i ISO/TC 207, og vi har bidratt aktivt til harmonisering av styringssystemstandarder.

I ISO/TC 207 har Norge vært spesielt aktive på to områder: utviklingen av ISO 14005, en standard for trinnvis innføring av miljøstyringssystemer spesielt beregnet på små og mellomstore bedrifter, og utviklingen av ISO 14050, en standard som inneholder terminologi fra alle miljøstyringsstandardene inkl. norske termer. Norge har både ledelse og sekretariatet for komiteen som jobber med sistnevnte.

Norge har vært aktiv i den nylig opprettede underkomiteen for klimagasser. Den utvikler standarder til bruk ved kvantifisering av klimagassutslipp/fjerning av klimagasser fra atmosfæren og ved sertifisering/akkreditering av aktører som arbeider med klimaspørsmål. Standardene fra denne komiteen antas å få stor betydning for definering og kvalitetssikring av framtidige klimakvoter.

Under Miljødataprogrammet som gjennomføres med støtte fra Statens forurensningstilsyn, utvikles det standarder som sikrer pålitelige og entydige miljødata. Dette gjør det mulig å sammenligne data fra ulike dataprodusenter, fra ulike geografiske områder og data produsert i forskjellige tidsrom. Standardene gir bedre tilgjengelighet og utvidet (gjen-)bruk av miljødata. Mange av standardene innenfor Miljødataprogrammet utvikles i regi av CEN. Disse gir metoder det vises til i de europeiske miljødirektivene som også blir implementert i norsk lov. Andre standarder utvikles i regi av ISO. Disse brukes blant annet ved oppfølging av internasjonale miljøavtaler og i ulike nasjonale overvåkingsregimer. Miljødataprogrammet koordinerer norsk engasjement i dette arbeidet.

Standard Norge engasjerer seg også aktivt i standardiseringsarbeidet knyttet til kulturminner og deltar i europeisk standardisering på området.

Den nasjonale komiteen for miljøstandardisering på BAE-området følger opp arbeidet i to europeiske komiteer. Resultatene av standardiseringsprosjektene forventes å få stor betydning for norsk BAE-næring. Arbeidet er viktig fordi BAE-næringen er storforbruker av energi og råvarer og en storprodusent av avfall. Standard Norges innsats på området ble intensivert i 2006 og innsatsnivået er videreført i 2007 og 2008.

Arbeidet nasjonalt har i 2008 vært konsentrert rundt ny nasjonal standard for miljøprogram og miljøoppfølgingsplan som har vært på høring og forventes ferdig våren 2009.

Biobrensel og bærekraftig biomasse
Internasjonalt arbeides det med biobrensel og krav til bærekraftig biomasse innenfor en rekke tekniske komiteer. En nasjonal komité, SN/K 032 Biobrensel, følger spesielt arbeidet i ISO-komiteene ”Solid biofuels” og ”Solid recovered fuels”.

Fiskeri og akvakultur
Komiteen ISO/TC 234 Fisheries and aquaculture, ledes av fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, og Standard Norge har sekretariatet. Det er valgt norske ledere for flere av arbeidsgruppene som ble etablert i 2008. Den nasjonale komiteen som koordinerer Norges innsats, har fremmet forslag basert på nasjonale standarder og gjeldende norsk praksis. Norsk ledelse, sekretariat i den tekniske komiteen og norske ledere og eksperter i arbeidsgruppene gjør at norske fiskeri- og akvakulturinteresser har gode muligheter til å påvirke framtidige internasjonale standarder.

Standard Norge arbeider også med nasjonale standarder på feltet. NS 9415 Flytende oppdrettsanlegg - Krav til utforming, dimensjonering, utførelse, installasjon og drift er nå i avslutningsfasen. En fortsatt bærekraftig utvikling av norsk akvakulturnæring er avhengig av at standarder følges. Dette stilles det også krav til i forskriftene fra fiskerimyndighetene.

Standard Norge har samarbeidet med Eksportutvalget for fisk om å lage standarder for kvalitetsmerking av ulike fiskearter. Det er hittil utarbeidet standarder for kvalitet på skrei, torsk og oppdrettskveite. Det arbeides nå med standarder for kvalitet på reker og på norsk røye.

Risikostyring og risikovurdering
Standarden NS 5814 Krav til risikovurderinger ble fastsatt i juli 2008. Den inneholder termer og definisjoner, og gir veiledning om trinnene i risikovurderingsprosessen. Standarden skal kunne brukes av de bransjene som ikke har en egen standard for risikovurdering, og skal være til nytte for både små og store virksomheter. Standarden er en oppdatering og utvidelse av en tidligere standard for risikoanalyse.

ISO er i ferd med å utarbeide en standard om termer og definisjoner for risiko, og en standard med veiledning om risikostyring. Standardene er generelle, og kan benyttes på områder der det ikke er utarbeidet bransjestandarder. De vil også kunne brukes som mal ved utvikling av nye, likeartede standarder. Norge deltar i prosjektet gjennom StatoilHydro.

Kvalitetsstyring og samsvarsvurdering
Standarden NS-EN ISO 9001 Systemer for kvalitetsstyring – Krav kom i ny utgave i 2008. Endringene er gjort for å tydeliggjøre enkelte punkter i standarden. og for å samordne ytterligere med andre standarder for styringssystemer, for eksempel ISO 14001 om miljøstyring. NS-EN ISO 9001 er oversatt til norsk.

Standard Norge har utarbeidet informasjonsmateriell om kvalitetsstyring. I tillegg brukes materiell fra ISO. Noe materiell er spesielt tilpasset små og mellomstore bedrifter.

Standardene for samsvarsvurdering (NS-EN ISO 17000-familien) brukes som grunnlag for aktiviteter innenfor akkreditering og sertifisering av systemer, varer og tjenester. Standardene har sammenheng med EUs Nye metode og Globale metode. Standard Norge har hatt sekretariatsansvaret for den tekniske komiteen i Europa som utarbeider disse standardene. Arbeidet har imidlertid hatt begrenset interesse i Norge og ansvaret for komiteen ble i 2008 overført til vår britiske søsterorganisasjon BSI.

Tjenester
I 2008 ble det etablert en plan for oppfølging av tjenesteområdet og en rekke tiltak i denne planen er gjennomført. Dette gjelder blant annet utarbeidelse av virksomhetseksempler om bruk av rengjøringsstandarder, etablering av samarbeidsavtale med NHO Service og oversettelse av ISO/Guide 76 som gir veiledning om hvordan forbrukeraspekter skal ivaretas innenfor tjenestestandardisering.

I 2008 ble et kartleggingsprosjekt i regi av CEN avsluttet. Hensikten var å se på behovet for standarder innenfor 11 ulike tjenesteområder (ett horisontalt og 11 sektorspesifikke). Det er foreslått en rekke tiltak til videre arbeid både i form av konkrete standardiseringsprosjekter og etablering av policygrupper. Standard Norge har sammen med vår nederlandske søsterorganisasjon NEN hatt ansvaret for ett av disse prosjektene, Smarthus-tjenester. I 2008 gjennomførte også Nordic Innovation Center (NICe) prosjektet ”Nordic platforms for better trade in services”. Målet med prosjektet er å lage internasjonale standarder med utgangspunkt i erfaringer og kompetanse fra de nordiske land. I en studie er fire områder utpekt som spesielt interessante når det gjelder standardisering. Det er også gjennomført en studie vedrørende markedet for sertifisering av tjenester i Nord-Europa. Standard Norge har etablert et tett samarbeid med de øvrige nordiske standardiseringsorganisasjonene om oppfølging av arbeidet innenfor tjenesteområdet.

Ovennevnte kartleggingsmateriale er et godt grunnlag for strategien videre innenfor standardisering på tjenesteområdet. I 2009 vil oppfølgingen av dette arbeidet være viktig både med hensyn til dialog med interessentene og for det nordiske og europeiske samarbeidet om felles europeiske standarder på tjenesteområdet. Vi ser det som spesielt viktig at norske interessenter deltar i internasjonalt standardiseringsarbeid på tjenesteområdet. Ikke minst blir dette viktig sett i lys av det nye tjenestedirektivet.

Samfunnsansvar
Over 400 eksperter deltar i ISOs arbeidsgruppe med å lage standarden ISO 26000 som skal gi retningslinjer for hvordan virksomheter kan implementere samfunnsansvar. Arbeidet nådde et nytt trinn i ISO-prosessen høsten 2008 i form av et Committee Draft. Til det siste utkastet til standard kom det i overkant av 5000 kommentarer fra ekspertene. Dette vitner om stor interesse, og at mange ressurser legges ned i arbeidet med denne standarden. Standard Norge har en bredt sammensatt speilkomité som følger arbeidet og det er bred norsk deltakelse i det internasjonale arbeidet. Det norske arbeidet ledes av Einar Flydal fra Telenor. Den norske speilkomiteen har særlig vært opptatt av hvordan ISO 26000 kan være et egnet verktøy overfor små og mellomstore bedrifter og organisasjoner.

I St.meld.nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi mener regjeringen at prosessen med å utarbeide en internasjonal veiledende standard for samfunnsansvar (ISO 26000) vil representere et viktig steg videre mot felles internasjonale rammer.

Universell utforming
Standard Norge har et omfattende standardiseringsprogram innenfor dette området, og en rekke standarder nærmer seg nå sluttføring. Det er bred interesse for arbeidet fra myndigheter, interesseorganisasjoner og næringslivet. I forbindelse med at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft fra 1. januar 2009 aktualiseres standardiseringsarbeidet knyttet til universell utforming ytterligere.

Standard Norge har bidratt til FADs utredning om virkemidlene som må på plass for at det skal kunne settes krav til universell utforming av IKT-utstyr etter den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

I ISO er det en egen arbeidsgruppe for tilgjengelighet på IKT-området, og tre tekniske rapporter vedrørende hensyn til personer med funksjonshemming er under arbeid. I CEN deltar vi i arbeid knyttet til standardisering for selvbetjeningsutstyr, forståelige nettsideformater og tilgjengelige publikasjoner.

Standard Norge har også deltatt i arbeidet med mandatet fra EU/EFTA om hvordan standarder kan bidra med hensyn til krav om universell utforming når det gjelder offentlige IKT-varer og -tjenester. Arbeidet vil kunne ha nytte i forbindelse med krav norske myndigheter stiller på dette området.

Høringen av forslaget til standard om universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder medførte stor interesse og resulterte i en rekke kommentarer. Disse var til dels sprikende, og standardiseringskomiteen besluttet derfor at det var hensiktsmessig å dele standarden i to; en del for publikumsbygg og en del for boligbygg.

Det ble i 2008 igangsatt et prosjekt for å utarbeide en standard for universell utforming av uteområder. Arbeidet omfatter både bynære områder og friluftsområder. Det er stor interesse for dette arbeidet som ventes ferdig i 2010.

Mat og kosmetikk
Etter avtale med Mattilsynet er arbeid knyttet til kosmetikk og drikkevann prioritert. Utover det er det liten interesse for standardiseringsarbeidet på matområdet fra norske aktører.

Samfunnssikkerhet
En nasjonal komité for samfunnssikkerhet har fulgt opp og deltatt i det internasjonale standardiseringsarbeidet i CEN knyttet til Protection and security of the citizen og i ISO på området Societal Security. Det har vært vanskelig å få deltakere fra næringslivet engasjert i arbeidet. Standard Norge har deltatt sammen med lederen for den norske komiteen på de europeiske møtene, men en bredere og mer omfattende deltakelse ville ha vært ønskelig. Det arbeides med å motivere til bredere deltakelse både fra det offentlige og fra større nøkkelbedrifter i Norge.

Det er opprettet en komité som skal arbeide med samfunnssikkerhet innenfor BAE-området spesielt. Denne ser på muligheter for standardisering innenfor avgrensede områder.

Standard Norge har i 2008 opprettet også en komité for samfunnssikkerhet i BAE-næringen. Komiteen ledes av BE og har så langt definert spesielt to områder, vannforsyning og kriminalitetsforebygging, hvor det er ønskelig å starte standardiseringsarbeid.

Lettmetall (aluminium og magnesium)
Standard Norge har i 2008 hatt internasjonalt sekretariat for arbeid med materialer til bruk i primærproduksjon av aluminium (ISO/TC 226) samt europeisk sekretariat for arbeid knyttet til ekstruderte og trukne aluminiumsrør og -profiler (CEN/TC 132/WG 5). Arbeidet som Standard Norge koordinerer innenfor lettmetaller, er basert på engasjement fra forskning, undervisning og næringsliv. Norsk Hydro og Elkem er naturlige og sentrale aktører i arbeidet både nasjonalt og internasjonalt.

I 2008 var det særlig tre saker som var verdt å merke seg innenfor aluminiumsstandardisering:
1. Arbeidet med revisjon av 21 viktige standarder for ekstruderte og trukne aluminiumsrør og -profiler ble fullført og alle standardene ble publisert.
2. Det ble laget en samle-CD med alle standardene innenfor materialer til bruk i primærproduksjon av aluminium.
3. Standarden EN 13195-1 (aluminium til bruk i marine applikasjoner) ble trukket tilbake på grunn av fare for liv og helse. Arbeidet med ny standard ble startet.

Plast
Både nasjonalt og internasjonalt har bransjen manglet en god standard for sertifisering av sveiseoperatører på plast. I 2008 ble en ny nasjonal standard for utdanning og sertifisering av operatører for sveising av rør og rørdeler av polyetylen (PE) og polypropylen (PP) ferdig utarbeidet og publisert. Standarden vil bli et nyttig verktøy for både rørprodusenter, leverandører, sveisebedrifter, entreprenører og eiere av ledningsnett. Prosjektet vil være nyttig for norsk næringsliv og bidra til å sikre private og kommunale rørledningsnett.

Papir
Det pågår internasjonalt standardiseringsarbeid innenfor papirområdet. Norge deltar med representanter fra forskning, undervisning og næringsliv. Standard Norge vil i samarbeid med deltakerne jobbe for at ISO-komiteen legger sitt møte til Norge i ett av de kommende årene.

Emballasje
På europeisk plan har det vært arbeidet med å utvikle standarder for universell utforming av emballasje. Eksempler er merking for synshemmede på medisiner og åpne-/lukkemekanismer for personer med nedsatt bevegelighet i armer/hender. Det har vært en viss interesse for dette arbeidet i Norge. Mangel på ressurser har imidlertid gjort at kun to norske eksperter har deltatt.

Sveising
Det er bare de store virksomhetene som har ressurser til å prioritere deltakelse i standardiseringsarbeid på området. Standard Norges engasjement er derfor av stor betydning for å ivareta norske interesser og synspunkter. For å sikre forståelse og tilgjengelighet for operatører og bidra til sikkerhet rundt bruken av standardene, er flere grunnleggende standarder knyttet til sveist produksjon oversatt til norsk i 2008.

Lastsikring
Norske eksperter har deltatt aktivt i revisjonen av EN 12195-1 Lastsikringsutstyr på bilkjøretøyer - Sikkerhet - Del 1: Beregning av krefter.  Fra norsk side har det blitt lagt vekt på at den reviderte standarden ikke må svekke sikkerheten på veiene. Den norske komiteen som har fulgt opp det internasjonale arbeidet har lagt ned et betydelig arbeid med å korrigere formler og rette opp tegninger i standardforslaget, samt gjort kalkulasjoner for å finne fram til sikkerhetsfaktorer som tilfredsstiller norske krav til sikkerhet. Dette arbeidet la grunnlag for at den norske delegasjonen i januar 2009 kunne fremme et forslag som oppnådde enighet i den europeiske arbeidsgruppen.

Hjulkjetting
I 2008 ble det opprettet en komité for utarbeiding av Norsk Standard for hjulkjetting for tyngre kjøretøy. Formålet med standarden er å få beskrevet hvilke krav en kjetting må tilfredsstille for å ivareta sikkerhet og framkommelighet på is- og snødekt vei. Så snart den norske standarden er ferdig, vil det bli arbeidet med tanke på å få en europeisk standard for hjulkjetting.

Nanoteknologi
I 2008 ble det opprettet en norsk komité for nanoteknologi som har fått bred deltakelse fra privat og offentlig sektor. Komiteen skal følge aktivitetene i det internasjonale standardiseringsarbeidet på dette området, og noen norske eksperter deltar internasjonalt. Som en del av det internasjonale arbeidet er det startet et pilotprosjekt under norsk ledelse på bruk av "ontology engineering". Pilotprosjektet har representanter fra USA, Iran, Tyskland, Sveits og Norge. Målet er å demonstrere hvordan "ontology engineering" kan bidra til å effektivisere arbeidet med utvikling og vedlikehold av terminologi og definisjoner for internasjonale nanoteknologistandarder. En videreføring av pilotprosjektet vil kreve en betydelig og koordinert innsats fra offentlige etater i tett samspill med akademia og industrien.

Kraner og løfteutstyr
Standard Norge leder sekretariatet for en europeisk arbeidsgruppe for offshorekraner for generell bruk. Standarden som er utviklet blir i særlig grad benyttet av dem som leverer kraner til Nordsjøen. Arbeid med revisjon og utvidelse av standarden har pågått med høyt aktivitetsnivå i 2008. Standarden har for øvrig fått betydelig internasjonal oppmerksomhet og vil kunne danne grunnlag for etablering av en tilsvarende ISO-standard basert på den europeiske.

Eksplosjonsfarlige områder
Standardisering på temaet eksplosjonsfarlige områder har stor sikkerhetsmessig betydning i en rekke bransjer og er tilknyttet to EU-direktiv. Ved utløpet av 2008 var ca. 40 standarder publisert og mange av disse er nå til revisjon. Fem arbeidsgrupper er opprettet for å utføre det europeiske arbeidet, og Norge deltar i samtlige. Arbeidet følges av en nasjonal komité for ikke-elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige områder. På grunn den sterke koblingen mot sikkerhets- og forskriftsarbeid har den nasjonale komiteen representanter både fra Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT), Petroleumstilsynet (Ptil) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Arbeidsmiljø
En opprinnelig britisk standard, OHSAS 18001 Styringssystemer for arbeidsmiljø – Krav, er oversatt til norsk og utgitt som Teknisk Rapport. Den gir veiledning om elementer som skal tas med ved etablering av et styringssystem for arbeidsmiljø, og kan brukes som supplement til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.

Personlig verneutstyr
Standardene for personlig verneutstyr utarbeides etter mandat fra EU/EFTA og kan brukes som grunnlag for å vise at produktene oppfyller kravene i direktivet om personlig verneutstyr. Det er flere norske produsenter på området, men interessen for aktiv deltakelse i standardiseringsarbeidet er lav sett i forhold til omfanget av produktområdet. Prioriterte områder er flyte- og redningsutstyr, refleksvester, verneutstyr for brannmannskap og vernetøy for spesielle klimatiske forhold.

Standard Norge legger vekt på å informere og veilede næringsliv, arbeidsgiverrepresentanter og arbeidstakerorganisasjoner om standarder og bruken av disse knyttet opp mot myndighetenes regelverk slik at partene skal kunne levere, anskaffe og bruke produkter som tilfredsstiller formelle krav til sikkerhet.

Hørselsvern
Bruk av gode hørselsvern er nødvendig i støyende miljøer. Interessen for dette synes økende. Norge har ikke egen produksjon av hørselsvern, men det forskes likevel på aktive hørselsvern bl.a. på SINTEF og ved Flymedisinsk Institutt. Forskriften for vern mot støy på arbeidsplasser stiller i dag krav til lydnivå under hørselsvern eller øreklokker. Norge deltar aktivt i to arbeidsgrupper på hørselsvern i CEN og ISO. Arbeidet har interesse både nasjonalt, spesielt for Forsvaret, og på internasjonalt nivå. Økningen i antall personer med nedsatt hørsel i befolkningen gjør det særlig viktig å utforme brukervennlig hørselsvern som gir god beskyttelse mot støy.

Ergonomi
Det er opprettet to norske referansekomiteer (ergonomi og fall fra høyder). Disse følger arbeidet i tilsvarende internasjonale komiteer. Arbeidet på området er viktig for norsk næringsliv for å forebygge muskel- og skjelettskader, forebygge ulykker og hendelser ved arbeid i høyden, gi veiledning for rett bruk av utstyr, etablere gode rutiner for innkjøp av utstyr (bruk av standarder som kravspesifikasjon), bidra til erfaringsutveksling og kvalitetskontroll av standarder (revisjonsarbeid), og gi mulighet for sertifisering og kontroll av personell.

I 2008 har det blitt arbeidet med en Norsk Standard for tilkomstteknikk. Den ventes ferdig i 2009. Arbeid i høyden ved hjelp av taubaserte teknikker/tilkomstteknikk har vist seg å være mer effektiv enn bruk av stillas og lift. Tilkomstteknikk gir også langt færre ulykker og hendelser enn andre metoder for arbeid i høyden. Metoden stiller imidlertid større krav til sikkerhetsrutiner og sertifisering. Arbeidet med en Norsk Standard har medført at bransjeorganisasjonen har startet utvikling av et organ for sertifisering og kontroll av personell og revisjon av bedrifter som jobber i høyden med tau og klatreteknikker som verktøy. I arbeidet har man også hatt dialog med bedrifter i andre land som ønsker å sertifisere seg etter den norske standarden.

Vi har etablert dialog med Samarbeid for sikkerhet for vurdering av forholdet mellom retningslinjer og bruk av standarder., og med DSB om utvikling av nye standarder innenfor taubasert redning. Det siste er aktuelt for at redningsmannskap raskere kan komme seg til vanskelige områder. Aktuelle situasjoner kan være redning i siloer, eller redning fra skråninger etter utforkjøring med bil. Tester på denne metoden har vist at redningsaksjoner kan gjennomføres langt raskere og med mindre utstyr enn ved ordinær redning.

Arbeidsmiljøstøy og -vibrasjoner
I 2008 har Norge spesielt påvirket utformingen av en europeisk og internasjonal standard for bestemmelse av støy i arbeidsmiljø (EN ISO 9612). Norge har ledelsen av komiteen. En av metodene i standarden er resultat av samarbeid mellom nordiske fagmiljøer og ringprøving av metoden i Norden. Målet har vært å oppnå en forbedret og mer effektiv metode for støymålinger. Standarden vil bli utgitt på norsk når den er ferdig.

Det pågår systematisk gjennomgang av alle standarder relatert til maskindirektivet og støyende produkter. En rekke standarder får tillegg eller endringer på grunn av revisjon av maskindirektivet. Standard Norges komiteer for akustikk og vibrasjoner følger opp arbeidet i Norge.

Formidling av høreapparater
Norge deltar aktivt i europeisk arbeid med en standard for formidlingstjenester for høreapparater. Arbeidet støttes av Helsedirektoratet som har fått laget en omfattende rapport om hvordan slike tjenester skal fungere i Norge. Hørselshemmedes Landsforbund, Norsk Audiografforbund og Norsk Teknisk Audiologisk Forening har spesielt engasjert seg i arbeidet. Det er tre norske deltakere i den europeiske gruppen som utformer kravene, og norske deltakere har hatt direkte innflytelse på innholdet i standardforslaget.

Petroleum
Norske bransjestandarder på petroleumsområdet (NORSOK) er utviklet parallelt med mange års teknologiutvikling i Nordsjøen. Standardene holder et meget høyt internasjonalt nivå og Standard Norge arbeider kontinuerlig med å foreslå disse som grunnlag for nye internasjonale standarder.

Standardene er viktige elementer for det næringslivet som skal utvikle seg i de sårbare Nordområdene. Standard Norge står i den forbindelse sentralt når det gjelder å formidle kunnskap om vesentlige standarder for å sikre aktiv næringsutvikling og forsvarlig ressursforvaltning inn mot regjeringens nordområdesatsing, slik som eksempelvis Barents 2020-prosjektet. Gjennom et norsk-russisk samarbeid skal det gjøres en gjennomgang og vurdering av relevante standarder. Det skal identifiseres behov for nødvendige endringer og tillegg til standardene slik at disse er tilpasset miljøbetingelser og geografiske forhold i Barentshavet. Nødvendige oppdateringer og revisjoner av standarder skal gjøres gjennom de etablerte standardiseringsnettverkene og -organisasjonene. Sammen med sektorstyret for petroleum, besluttet Standard Norge i 2008 å gå inn i prosjektet. Standard Norge har siden deltatt i workshops i Norge og Russland og har blitt medlem i prosjektets styringskomité.

Standard Norge har også i 2008 utført betydelige sekretariats- og prosjektlederfunksjoner for å understøtte og koordinere standardiseringsaktivitetene innenfor petroleum. Arbeidet er i hovedsak knyttet til utvikling av nye standarder, informasjon om standarder som er på høring, og behandling av høringskommentarer og norsk stemmegivning.

Den norske petroleumsindustrien, med et betydelig antall eksperter, er en viktig bidragsyter i den internasjonale standardiseringen. Norge har nå 145 posisjoner innenfor ISO/TC 67, standardiseringskomiteen for petroleum. Målet er at petroleumsindustriens behov i størst mulig grad skal dekkes av internasjonale standarder og dermed redusere behovet for nasjonale standarder og bransjestandarder. Bruk av internasjonale standarder vil gi positive økonomiske effekter ved anskaffelser til virksomheten på norsk kontinentalsokkel og gi økte muligheter for norske leveranser til oppdragsgivere utenfor Norge.

Deltakelse og påvirkning innenfor standardisering knyttet til undervannsanlegg (ISO 13628-serien) har også vært prioritert i 2008. Dette området er særlig viktig for norske utbyggingsprosjekter og leverandørbedrifter.

Standard for Production Assurance and Reliability Management, ISO 20815, er ferdigstilt under norsk ledelse. Denne standarden forventes å erstatte en nåværende NORSOK-standard.

Tre nye internasjonale standardiseringsprosjekter foreslått av Norge, ble startet i 2008. Dette gjelder Compact flanged connections, basert på NORSOK L-005, Offshore containers, basert på EN 12079-serien og ISO 13628-15 Subsea structures and manifolds. Alle arbeidene ledes av norske prosjektledere.

Norge leder arbeidet med å utvikle ISO 21457, Materials selection for upstream operations. Standarden er basert på NORSOK M-001 og forventes å kunne erstatte denne helt eller delvis. Prosjektet er et godt eksempel på internasjonalisering av norske bransjestandarder.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Standard Norge er opptatt av å følge med på trender, aktiviteter og initiativ i markedet. Eksempler på områder som har engasjert oss i 2008 er grønn IT, Cloud computing, IT-governance og Sensor Networks. Noen av områdene resulterer i at vi trekker nye interessenter til standardisering eller at vi får nye perspektiver på allerede etablert aktivitet.

Standard Norge har også i 2008 hatt behov for å bruke ressurser på områder hvor det er vanskelig å finne interessenter innenfor de tidsfristene vi arbeider etter. Avstemningen om dokumentformater (ISO 29500) og en ny PDF-standard (ISO 32000) er eksempler på dette.

Helseinformatikk
De viktigste standardene i 2008 omfatter forvaltning av risiko, langtidsarkivering av helseinformasjon, bruk av råd om forvaltning av informasjonssikkerhet i helsesektoren, medisinsk journal, kalibreringsteknikker og programvaresikkerhet for medisinske anvendelser. I tillegg har vi i 2008 startet opp et prosjekt vedrørende behov standarder for orientalsk (kinesisk) medisin.

Europeisk helseforsikringskort
I Europa (EØS) finnes en ordning med et felles helseforsikringskort. Som et ledd i arbeidet med å få til en elektronisk versjon, har det vært gjennomført en CEN Workshop for electronic European Health Insurance Card (eEHIC). Standard Norge har deltatt i utviklingsarbeidet, og i 2008 ble et utkast til en CEN Workshop Agreement ferdig.

IT-sikkerhet
De viktigste resultatene knytter seg til arbeidet med identitetsforvaltning, nye utfordringer når det gjelder sikkerhet og økende bruk av Internett, og standarder som tar opp særlige behov ved råd om forvaltning av informasjonssikkerhet. Eksempler på dette er eGovernment, lotterivirksomhet, telekommunikasjon og helse. De viktigste standardene er knyttet til et videre program for å få utfylt alle standardene rundt ISMS (Information Security Management Systems) og elektronisk signatur.

Biometri
Det viktigste arbeidet på dette området er teststandarder for vurdering av ulike løsninger. I tillegg finnes det standarder med anbefalinger for hvordan vi kan ta hensyn bl. a. til sosiale og juridiske forhold ved utforming av biometriske systemer, og standarder for pass- og reisedokumentasjon.

Åpent dokumentformat
Standardforslaget som skapte mye oppstyr i 2007, ISO/IEC 29500 vedrørende Office Open XML File Formats, ble endelig vedtatt i april 2008. I den forbindelse ble det mye presseoppslag. Flere deltakere trakk seg fra den norske speilkomiteen i protest. Nesten alle disse var kommet inn kun for denne saken, og vi har til slutt endt opp med en bredere og bedre sammensatt komité enn vi hadde før denne saken kom opp. Vi er aktivt med i ISOs arbeidsgrupper for vedlikehold av standarden, og deltar også i arbeid med harmoniseringen mellom denne standarden og standarden ISO/IEC 26300 vedrørende Open Document Format (ODF).

For det norske miljøet har standardene om emnekart stor interesse. De tre første er utgitt tidligere, og foreligger også som Norsk Standard. Arbeidet i 2008 har gått ut på å sluttføre de resterende tre, som ventes utgitt i første halvår 2009.

Geografisk informasjon
Standard Norge har hatt sekretariatet i ISO/TC 211 Geographic information/Geomatics, siden komiteen ble opprettet, og komiteen har leder fra Statens kartverk. Det er 31 aktive medlemsland og 31 med observatørstatus i komiteen. I tillegg har man formelt samarbeid med internasjonale organisasjoner, for eksempel flere FN-organisasjoner og EUs Joint Research Centre.

Standardene fra komiteen danner grunnlaget for INSPIRE-direktivet, som er vedtatt av EU-kommisjonen.

Mange av komiteens publikasjoner er viktige for arbeid på miljøområdet. Det planlegges et nærmere samarbeid med FAO (Food and Agriculture Organization) og WMO (World Meteorological Organization) for å sette i gang prosjekter om miljøovervåkning.

I 2008 har arbeidet med revisjon av flere av de eldste standardene fra ISO/TC 211 vært viktig. Av spesiell interesse for Norge er standardene ISO 19103 Konseptuelt skjemaspråk, ISO 19118 Koderegler og 19117 Visualisering. Ved utarbeidelse av første versjon hadde alle disse prosjektene norske ledelse, og vi har nå norsk prosjektleder på revisjonen av ISO 19103 (Statens kartverk). Av stor interesse for både det norske miljøet og INSPIRE, er også ISO 19142 Web Feature Service (WFS) og ISO 19143 Filter encoding. Det arbeides med begge disse standardene i en arbeidsgruppe under norsk ledelse (Statens kartverk). Andre viktige prosjekter er ISO 19148 Linear Referencing og ISO 19147 Transfer nodes. Begge prosjektene har norsk ledelse ved Statens Vegvesen.

Den norske speilkomiteen til arbeidet er bredt sammensatt og vi har flere norske eksperter med i de forskjellige internasjonale prosjektene.

Transport- og veisysteminformatikk
En nasjonal speilkomité følger arbeidet i CEN og ISO på området. En arbeidsgruppe for automatisk kjøretøy- og utstyrsidentifisering har norsk leder fra Q-Free.

Norske eksperter er engasjert i arbeidsgrupper på områdene automatisk avgiftsinnkreving og tilgangskontroll, offentlig transport, flåtestyring, kommunikasjonsgrensesnitt og arkitektur/terminologi, veitrafikkdata (RTD) og e-sikkerhet.

Alle standarder tas rutinemessig opp til vurdering hvert femte år. En av de viktigste avgjørelsene i den europeiske komiteen var at standardene for DSRC (Dedicated Short-Range Communication – kortholdskommunikasjon/Autopass) ble videreført etter denne femårsvurderingen.

SamIT
Standard Norge har ansvar for drift av Arbeids- og inkluderingsdepartementets kompetansebase for samisk tegnsett og IT. I kompetansebasen finnes generell informasjon, henvisninger til lover og forskrifter og teknisk informasjon i forbindelse med publisering på samisk. Basen inneholder også annen relevant informasjon om de samiske språk, herunder korrekturverktøy, veiledninger for installasjon og bruk av samiske tastaturløsninger for forskjellige operativsystemer.

Prosjektledelse
En norsk speilkomité følger et prosjekt i ISO om å utarbeide en standard for prosjektledelse (ISO 21500). De viktigste norske organisasjonene innenfor dette området deltar i arbeidet, og den norske komiteen har levert innspill til det internasjonale arbeidet.

Læringsteknologi
Det pågår et omfattende internasjonalt og europeisk arbeid med elektroniske læringsressurser og læringsteknologi. Det er opprettet en egen norsk speilkomité som følger arbeidet i CEN og ISO. Norge leder en av arbeidsgruppene i ISO og har delt lederansvar for en CEN workshop om læringsteknologi. Det har vært god norsk deltakelse i de internasjonale og europeiske aktivitetene. Tre ISO-standarder for Individualized adaptability and accessibility in e-learning, education and training ble ferdigstilt i 2008, og utgitt som Norsk Standard.

I oktober 2008 utgav vi standarden NS 4170 Personrelatert informasjonsflyt i utdanning. Den tar for seg overføring av informasjon knyttet til identitetsforvaltning mellom IKT-systemer i utdanningssektoren.

eTurisme
Standard Norge har sekretariatet for en CEN workshop for harmonisering av datautveksling innenfor turisme. Arbeidet pågikk i hele 2008, og den endelige rapporten (CEN Workshop Agreement) vil foreligge i løpet av første halvår 2009. Rapporten ventes å bidra til bedring av turistnæringens effektivitet når det gjelder tilgang til og utveksling av informasjon, for derved å gi næringen bredere markedstilgang og næringens kunder bedre tilgang til pålitelig informasjon til støtte for kjøp av tjenester. Mens turistnæringen tradisjonelt har vist en viss motstand mot standardisering, synes ideen bak denne workshopen å ha møtt betydelig forståelse i næringen.

Elektroniske forretningsprosesser
Vi har i 2008 utarbeidet en Norsk Standard for elektronisk fakturering (NS 4175). Den er nøytral med hensyn til formater, men beskriver de elektroniske samhandlingsprosessene med fokus på salgsdokumentasjon. På dette området foreligger det ennå ikke noen europeisk eller internasjonal standard.

Terminologi
ISOs komité ”Terminology and other language and content resources” er en tverrfaglig komité som utarbeider standarder som benyttes av samtlige andre standardiseringskomiteer. Norge leder denne komiteen og to av komiteens arbeidsgrupper. Det har vært norsk deltakelse i flere av arbeidsgruppene. Blant annet har Norge deltatt aktivt i arbeidet med ISO 639 Language coding, som er en grunnleggende serie standarder for identifisering av språk i dokumenter og på internettsider.

Standard Norge har deltatt i en ISO-komité som skal fastsette prosedyrer for vedlikehold av standarder i form av databaser. Det er standarder som ikke utgis som ”ordinære” dokumenter på papir, men kun utgis i databaseform. Prosedyrene muliggjør et løpende vedlikehold av en standard uten at nye utgaver av hele dokumentet må utarbeides. ISOs nye Concept database (CDB) ble utprøvd i en prototype mot slutten av 2008. Det ventes at en rekke internasjonale standarder vil bli vedlikeholdt i CDB så snart den er i full drift. Det er trolig at også regionale og nasjonale standarder vil bli vedlikeholdt etter de samme prosedyrene.

Sist oppdatert: 2021-05-25