Norsk Standard for overvåking av tiltak i vannforekomster, NS 9433

Arbeid i sjø

Tiltak i sjø-, brakk- og ferskvann kan føre til oppvirvling og spredning av sedimentpartikler som kan forurense ved at enkelte miljøgifter binder seg til partiklene. I tillegg kan oppvirvling av sedimenter eller tilførsel av masser føre til skader på naturverdier som følge av nedslamming, uavhengig av om partiklene er forurenset eller ikke.

Standarden NS 9433 gir krav og retningslinjer til den som utfører turbiditetsmålinger. Oppdragsgivere kan vise til standarden eller deler av standarden i anbudsinnbydelse og i kontrakter for å spesifisere hvordan de vil ha turbiditetsmålingene utført.

Tiltak som forårsaker spredning av partikler, kan være mudring, tildekking av innsjø- og sjøbunn, deponering av masser i sjøen, anleggsvirksomhet i sjø og vassdrag, propelloppvirvling, skipstrafikk, utslipp fra landbasert virksomhet, for eksempel gruveindustri, fiskeindustri, skipsverft samt utslipp fra avløp.

Turbiditet

Turbiditet er et uttrykk for mengden suspendert materiale i vann. Forholdet mellom turbiditet og suspendert stoff er som regel tilnærmet lineært innenfor de aktuelle måleintervallene i Norge, og det er vanligvis liten variasjon i forholdet mellom ulike sedimenter. Dette viser at måling av turbiditet er en egnet metode for å vurdere mengden partikler og spredning av partikler i vann.

Det blir ofte stilt krav om at spredning av forurensede sedimenter skal overvåkes ved gjennomføring av tiltak som kan medføre oppvirvling av sediment. Overvåkingen bør da normalt omfatte krav om turbiditetsmålinger, og det må da settes grenseverdier for hva som er akseptabel turbiditet ved tiltaket.