Sosiale medier i nødsituasjoner
NS-ISO 22329 omhandler beredskapsledelse for akutte situasjoner og gir veiledning for bruk av sosiale medier i nødsituasjoner. Standarden viser hvordan organisasjoner kan planlegge og gjennomføre bruk av sosiale medier som en del av krisekommunikasjonen.
Effektiv kommunikasjon mellom organisasjoner og med offentligheten er viktige aspekter ved krisehåndtering. Fremveksten av sosiale medier, i tillegg til andre medier som fjernsyn, radio og aviser, har gitt flere kommunikasjonsmuligheter og forbedret kommunikasjonsevnen, men det har også gjort kommunikasjonen mer utfordrende.
Det er viktig at organisasjoner anerkjenner de potensielle fordelene og truslene ved bruk av sosiale medier i sin kommunikasjonsstrategi, inkludert krisekommunikasjon. Sosiale medier kan forbedre situasjonsforståelsen og kommunikasjonsevnen og hjelpe innbyggerne til å støtte hverandre under en nødsituasjon eller krise.
Sosiale medier kan også spre unøyaktig informasjon om en hendelse og responsen på en hendelse. Organisasjoner som har kapasitet til å overvåke og bruke sosiale medier, kan dra nytte av de potensielle fordelene og motvirke de potensielle negative konsekvensene som kan oppstå fra sosiale medier.
Sosiale medier integrert i krisekommunikasjon
NS-ISO 22329 gir veiledning om hvordan sosiale medier kan integreres i kommunikasjonen i krisehåndtering. Det gir veiledning om hvordan organisasjoner og publikum kan bruke og samhandle gjennom sosiale medier før, under og etter en hendelse, samt hvordan sosiale medier kan støtte nødetatenes arbeid.
Standarden gjelder for både statlige og ikke-statlige organisasjoner som er involvert i krisehåndtering og krisekommunikasjon.
Standarden er bygget opp i kapitler og tillegg som blant annet tar for seg:
- Definisjoner
- Å forstå sosiale medier
- Planlegging av bruk av sosiale medier
- Implementering av bruk
- Analyse og forbedring
- Typer sosiale medier, kanaler og verktøy
- Eksempler på bruk av sosiale medier i nødsituasjoner